Du kan lese svar på noen spørsmål vi ofte får om det å gå i terapi her.

— ° —

Er det partnerens feil?

Når vi sliter i parforholdet, oppleves det ofte som at alt er partnerens feil. Lang erfaring viser at vi gjerne irriterer oss mest over feil som vi har selv.  Det vil si at vi har lett for å finne igjen våre egne svakheter hos dem som står oss nærmest.  (Dette kalles faglig for «projeksjon»).

Ansvaret for et velfungerende samliv må imidlertid deles.  Med dette mener vi ikke at alt skal deles likt.  Vi lærer i stedet partene å ta ansvaret for egne uheldige vaner og holdninger.  Så til deg som opplever at alt er partnerens feil, vil vi si at dette gjelder begge veier:  Du må ta ansvaret for det som er ditt, men partneren din skal selvsagt også ta ansvaret for sitt.  Utfordringen er gjerne å finne ut hvem som har ansvar for hva.

Mange par er i «bebreidelsesbransjen».  Med det mener vi at hver av partene legger mye arbeid i å finne feil hos den andre, og komme med anklager og beskyldninger.

Vi projiserer ikke bare i parforhold, men også ellers:

Eksempel på en projeksjon fra hverdagen: Hvis jeg er for sent ute til en avtale pga mangelfull planlegging, er det lett at jeg gir andre som står i min vei skylden for at jeg er for sent ute; andre trafikanter, røde trafikklys… Jeg overfører skylden på dem. I virkeligheten er jeg irritert på meg selv fordi jeg ikke planla tiden min bedre.

Eksempel på en projeksjon i parforhold: Hvis jeg er en rotekopp og mistrives med mitt eget rot, er det lettere å beskylde partneren min for å rote enn selv å ta ansvar for dette.

Her er noen andre:

  • Jeg er flink til å spare, men du er en gjerrigknark.
  • Jeg er gavmild, men du er en ødeland.
  • Jeg er ryddig og ordentlig, men du er en pirk og et petimeter.
  • Jeg er flink til å ta livet som det kommer, men du er et surrehode.
  • Jeg er god til å planlegge, men du lever et liv uten slingringsmonn.

 

Hvorfor krangler vi om de samme tingene?  Blir partneren min aldri ferdig med å gnåle om det samme om og om igjen?

Når vi krangler om det samme, betyr det at den underliggende konflikten ikke er løst. Med «den underliggende konflikten» mener vi at det dere tilsynelatende diskuterer, ikke er hva det egentlig handler om.  Det som partneren eller du ikke er fornøyd med, er i mange tilfeller noe helt annet.  Det er ikke lett hverken å se eller å få tak i hva dette er.  Vi har metoder til å hjelpe dere med å finne frem til og å løse det som ligger bak.

Vi krangler også ofte om det samme fordi vi har havnet i et mønster som gjentar seg.  I parforhold knyttes vi til hverandre på både sunne og usunne måter.  Det er både sunt og godt å ha hyggelige ritualer og rutiner mellom seg, som å gå en bestemt tur eller holde rundt hverandre som bare akkurat vi kan. På samme vis krangler vi med hverandre om våre egne ting på våre måter.  Om og om igjen.  Dette kommer av at vi knytter oss til hverandre som par fordi det er noe partneren kan hjelpe oss med.  Når vi ikke får det vi vil ha, fortsetter det negative mønsteret inntil det egentlige problemet blir løst.  I parterapi fokuserer vi på å arbeide oss frem til hva som ligger under slike gjentagende krangler, og finne løsninger.  Ofte er det nok at dere som par ser hva som egentlig foregår, for å få en slutt på det.

Så hva er det egentlig som foregår?

Uten at vi vet det selv (altså: ubevisst) velger vi partner av tre dype grunner:  (1)  Det er noe vi kjenner igjen fra vår egen oppvekst, som vi finner i partneren.  (2) Det er noe vi savner fra vår egen oppvekst, og som partneren har.  (Eller det er noe vi gjerne skulle slippe unna fra vår egen oppvekst, og som partneren nettopp ikke har).  (3) Partneren kan hjelpe oss til å få frem sider i oss selv, som ikke kom til sin rett da vi var barn.  Et typisk eksempel er at det musikalske talentet som ble undertrykket av sine foreldre som barn, forelsker seg i en musiker.

Alle disse tre elementene er vanligvis til stede når vi blir dypt forelsket og føler at et annet menneske virkelig forstår oss, og at vi «er ett».

Det er når vi på en eller flere måter blir skuffet i de forventningene vi hadde til partneren, at problemene oppstår.

Må vi utlevere vårt privatliv (sexliv)?

Svaret er kort:  «Nei».  Vi respekterer klientenes privatliv.  Det er opp til dere hva dere vil snakke med oss om.  Hverken vi eller dere har behov for å kikke under dynene for at dere skal få et bedre parforhold.  Det er imidlertid slik at seksuallivet er en viktig målestokk for psykisk og fysisk nærhet i parforholdet.  Når et parforhold lider, vil ofte nærhet og intimitet bli borte, og den fysiske kontakten avtar.

Derfor er det nyttig å se på hvor fornøyde dere er med intimitet, nærhet og sex.  Hva og hvordan dere gjør det er av liten interesse.  Spørsmålet er hvor flinke dere er til å vise hverandre tillit, åpenhet og nærhet.

Sammen ser vi på de bakenforliggende årsakene, hvis intimiteten er svekket eller borte.  Vi hjelper dere å finne veien tilbake, eller få endret det slik som dere ønsker det. Sammen rydder vi opp i holdninger og handlingsmønstere som skaper misforståelser og konflikter, som igjen går utover sexlivet.

Er det faser i livet som kan være spesielt utfordrende for samlivet?

Å få barn: Den første store utfordringen er når vi får barn. Fra en dag til neste blir livet snudd opp-ned. Vi bruker mye krefter på omsorg for babyen, etter hvert kanskje for flere barn. Å bli foreldre krever en kraftig omstilling av parforholdet. Det er lite tid og overskudd til de gode samtalene og til nærhet og sex. Intimiteten forsvinner i hverdagens mange gjøremål.  Den velkjente tidsklemma trer inn.

Far kan oppleve sjalusi overfor barnet fordi det får så mye av mors oppmerksomhet. Han kan føle seg avvist av mor.  Noen mødre er skuffet over at fedrene ikke deltar nok, mens enkelte menn føler at de ikke slipper til.  Endringen fra å være to til å bli tre gir forskjellige utslag fra par til par.  Det er uansett krevende.

Barna flytter ut: Lignende situasjoner får vi når barna flytter ut.  Brått er store deler av det som fylte vår hverdag forsvunnet, og vi står igjen og undrer oss på hvem vår partner er: – Hva slags forhold skal vi nå ha sammen?  Vårt store livsprosjekt er så godt som fullført. All denne frigjorte tiden, og den nærmest påtvugne intimiteten, kan oppleves som overveldende, likeså sorgen over de utflyttede barna. Mange par sliter med tilvenningen til denne nye fasen. Det handler om å bli kjent på nytt og å skape nye felles aktiviteter. Dersom ingen av de nye aktivitetene er felles, er det lett at partene sklir fra hverandre og lever hvert sitt liv.

Arbeidsledighet eller overgang til pensjonstilværelsen: Det er vanlig å identifisere seg med yrkesrollen sin. Vi er lærer, vi er avdelingsleder eller selger. Hvem er jeg når jeg ikke lenger er lærer? Hvem har bruk for meg? Tapet av tilhørighet og sysselsetting kan være smertefullt, og det vil ta tid å finne ny mening i livet. Nye felles aktiviteter som for eksempel foreningsarbeid eller omsorg for barnebarn, kan være det som skal til for å gjenfinne gløden i parforholdet.

Det blir vel mye dyrere med to terapeuter i stedet for bare en?

Det er riktig at prisen per time er høyere.  Vår erfaring er at totalprisen går ned.  Samspillet mellom dere to som par og oss som terapeuter gjør at resultatene kommer merkbart raskere.  Det gir bedre totaløkonomi for dere.  Det fører også til mer varige endringer.  Dette tror vi kommer av at begge parters syn blir best varetatt når vi er to.  Som mann og kvinne blir det maskuline og feminine perspektivet møtt.  Vi legger til at effekten ser ut til å være like god når vi arbeider med samkjønnede (homofile/lesbiske par).

Her kommer etter hvert flere spørsmål og svar om vanlige problemstillinger i samliv.  (FAQ – Frequently Asked Questions – Altså – Spørsmål som mange stiller).